Bjørn Tore Stavang

<galleri

Mine arbeider har illusjon og troverdighet som fellesnevnere og mitt personlige objektgalleri innenfor maleri ligger tett opp til hva vi refererer til som virkeligheten og  manifisterer seg gjerne som speil, dører, vinduer, pakker som flyter ut av veggen eller minibanker som ytrer kjærlighetserklæringer. Mitt ønske er å stimulere betrakters opplevelse av sin egen virkelighetsoppfatning ved å forskyve forestillinger om det trivielle inn i en fremmed setting.

Common Ground Jeg har med flatskjermene tatt utgangspunkt i det samme formatet som størstedelen av verdens befolkning definerer sin kultur igjennom. Med maling tykt påført med palettkniv og en tilsvarende ”overkill” virkelighetsgjengivelse, kan dette bl.a. sees som en kritikk av troverdigheten til tv-industriens iscenesettelse av vår virkelighet.

Cultural Dreamscape Rutenett som simulerer høyhus-struktur. Landskapet speiles i en tenkt kulturell setting og beskriver en stedsspesifikk virkelighet som pr. i dag fremstår som utenkelig.

Reality-Check (bodies & nobodies)
To bilder på det konsumerende kontra det konsumerte mennesket, der tvetydigheten er satt på spissen og reflektert ved speilsymmetri. Her er det  gjort små grep med en allerede bearbeidet fasade fra virkeligheten(San Marco-plassen i Venezia).

Hærverk
Postkort-materiale har blitt digitalt utsatt for ”hærverk” og arbeidet videre med som collage og fysiske objekter. En populærvitenskapelig skrekkvisjon som understrekes gjennom en kombinasjon av speilsymmetri, tegneserie-estetiske  virkemidler, og readymades.

Speil-maleriene problematiserer sitt eget formats kanter som avgrensning mot, eller overgang til virkeligheten, og identifiserer ofte bildets synsfelt med motivets form. Arbeidene flyter i grenselandet mellom objekt og maleri, der de insisterer på tre-dimensjonal virkelighet samtidig som de fornekter den. I denne serien med speil-malerier kan ingen fysisk ”se” seg selv a´la Pistoletto, men som fenomen gir dette kanskje et grunnlag for bevissthet rundt sin egen væren. Speil som metaforisk refleksjon? Eller maleri som perseptuell svindel?

Modul X, nr. 3
Bildets kant er dets sterkeste virkning. Flere av klassikerne innenfor amerikansk konseptkunst på 1960–tallet (Frank Stella, Carl Andre´) forholdt seg nokså kategorisk til denne læresetningen når de forsøkte å overføre sine formelle motiver til lerret. Bjørn Tore Stavangs maleri står nær denne tradisjonen, men er likevel knyttet til det konkrete kunstverket. Innenfor og utenfor glir over i hverandre. Åpent for det tankevekkende.
Kunstnerisk ledelse i VU-08, Øystein Hauge & Finn Eirik Modahl

All oppsamlet tid som blir lagt ned i arbeidet med å skape en tenkt dør mot et tenkt rom er en transformativ prosess. Slik sett kan maleriene også sees på som komprimert tid, som en åpen foto-linse som over tid bare avbilder fast materie, bare spor/ minner av menneskelig aktivitet. .

Maleri-installasjon, Galleri 69, Oslo, 2008
Utgangspunktet for maleriene er foto av rom satt inn i foto av døråpninger som ikke nødvendigvis har sammenheng eller samme perspektiv/ størrelsesorden. Ved å bygge opp formatene etter dørenes omriss har jeg fokusert på å dra bildene lengst mulig frem i det virkelige rommet for å effektivisere spenningsforholdet mellom disse to. Dørene representerer maleri som objekt for transformasjon og forholder seg direkte til kjernen av maleriets natur, illusjon av rom.
Bildenes innhold har ingen handlingsforløp, og historiske, personlige, og funksjonelle effekter er for det meste fjernet. Dette skaper et tidløst og psykologisk ladet nærvær, som en forlengelse av det virkelige rommet.
Malerienes bestanddeler blir i noen tilfeller blandet med hensikt, for å løse opp det stramme uttrykket, og for å utforske potensialet i en utstillings-sammenheng.

Mental Building Doors ("the door was open but there was no way out of my head"),
handler om det ambivalente forholdet mellom det å huske/ bearbeide, kontra det å glemme/ fortrenge detaljer fra fortiden. Alle maleriene beskriver det samme rommet gjennom fire forskjellige dører i huset. Optimalt er maleriene  ment å henge vis-à-vis hverandre diagonalt, som installasjon i rom, da de egentlig fungerer som speilbilder av hverandre. Dette vil skape et utvidet spenningsfelt for betrakter som står i tomrommet mellom dem.

Nasjonal Oppdatering 1-6
Denne serien kombinerer et utvalg nasjonal-romantiske kunstverk fra 1800-talls norsk malerkunst med tidstypiske fragmenter fra vår egen samtid. Urlandskapet danner her et grunnlag for bilder og situasjoner som via film og massemedia i dag har blitt naturlige bestanddeler av vår hverdag.      
Ved å føre sammen disse to tidsepokene i det originale medium maleri, ønsker jeg å stille spørsmålstegn ved symbolverdien ved vår estetiske smak og hvor våre grenser går i forhold til virkelighet, kitsch og klisjé.

Fragmentarisk om Multi-Fragmentarisk
I disse maleriene har jeg arbeidet med billedstrukturer og omfordeling av  billedinformasjon. Bildene er resultat av en leken arbeidsprosess som blandt annet tar opp i seg etiske og estetiske problemstillinger i forhold til  representasjon av ideal.
Utgangspunktet for 6 Divisions of Degeneration (Stereotypehype) er påstanden om at jo mer symmetri et ansikt har, jo vakrere er det.
Ut ifra 2 stk. ansiktshalvdeler fra 1 stk. portrett er det via photoshop generert 6 stk. alias ved å dele portrettet opp i kvadrater og fordele disse systematisk over på 6 stk formater. Ingen kvadrater gjentaes innenfor hver av disse, og hvert av ansiktene får sitt eget utseende som da bestående av manglende men komprimert informasjon, fremstår som groteske fantom-identiteter.
Odd & Even tar utgangspunkt i et baby-portrett som er delt opp i 24 striper og fordelt som oddetall og partall over på to like format. Disse blir tvillinger som utfyller hverandre og utgjør et avhengighetsforhold seg imellom. Maleriene ligger til grunn for arbeider som bl.a. (Stereotypehype)
Face The Void. Bakenfor uniformering og individuell koding (identitet) ligger kaos og ubestemmelighet. Disse maleriene blir som vrengte speilbilder, utilnærmelige på nært hold, men med en reversibel effekt på avstand. Maleriene er basert på magasinutklipp der billedstrukturen er delt opp i ruter og konsekvent plassert opp-ned/ bak-frem i forhold til hverandre.
Sandwich tar for seg tabuer rundt sex med uttrykket sandwich (beskrivelse på seksuell stilling), som utgangspunkt for bearbeidelse. Maleriet er basert på magasinutklipp der billedstrukturen er delt opp i ruter og konsekvent plassert opp-ned/ bak-frem i forhold til hverandre.
Moving Target 2. Defigurasjon der resultatet er et flettverk av bevegelser som bare kan settes i rett sammenheng på et tenkt plan. 3 stk. fotos’ som er systematisk fordelt på 3 stk. formater og overført via pensel til lerret.
Moving Target. Trynefaktor-studie. Et stk. foto som utgangspunkt for 3 variasjoner, malt ved hjelp av lysbildefremviser som forandrer posisjon etter hver malte rute.